ART by Art
Preecha Rachawong
- Jeg var glad i å tegne i barndommen, og begynte på en privat kunstskole da vi flytta til Bangkok. Jeg var 16 år og ivrig…, - men dessverre, etter noen måneder ble skolen stengt, den ble ikke godkjent av regjeringen.
- Jeg begynte som assistent for en kunstner som malte på bestilling, for en arkitekt. På denne måten kom jeg i gang som maler, uten at jeg kunne så mye teori eller hadde fått så mye instruksjon og råd. Etter to - tre år ble jeg invitert opp i fjellene i Chiang Rai for å male etniske minoriteter, forskjellige hilltribes, og de maleriene ble hengt på veggene i helsestasjonen der oppe, etter hvert som de ble ferdige. Etter at oppdraget var fullført fortsatte jeg å jobbe som frivillig ved helsestasjonen i mange måneder, - det var en vakker sykepleier som jobbet der!
- Tilbake i Bangkok jobba jeg blant annet som illustratør for Redd Barna, for rapporter de ga ut om sine prosjekter i Thailand, og jeg tegnet og malte kort som ble solgt for å samle inn penger til prosjekter.
- Jeg henta kunnskaper ved å studere andre kunstnere og lese om teknikker og studere andres bilder i bøker. Blant annet brukte jeg mye tid på å lese beskrivelser av klassisk og tradisjonelle Thai-kunst og Lanna-kunst.
(Lanna var et stort kongedømme i det som i dag er Nord-Thailand, fra 1300 til 1800-tallet)
- Kunnskapen min om Lanna-kunst ser du i mine landsby-malerier i tradisjonell stil og i det store historiske eposet som jeg malte i Wat Phra Singh i Chiang Rai by. Men du vil også se ulikheter, fordi jeg har prøvd å utvikle en stil som samsvarer med den klassiske, men samtidig er min.
- Veggmaleriene i Wat Phra Singh er første gang jeg maler på mur, men jeg har tidligere malt for Wat Phra Kaew, også i Chiang Rai, så du kan se fire malerier av meg der, i samme stil.
- Da jeg fikk oppdraget i Wat Phra Singh måtte jeg gjøre grundig research på hvordan folk levde for 750 år siden, fordi jeg skulle male en gammel legende. Det ble som å lage en film i hodet og feste episoder av den på veggen, kanskje som en tegneserie? Det ble en lang prosess.
- Jeg studerte gamle mesterverk, tenkte på det, prøvde ut ideene, laget skisser, malte det, tenkte gjennom det på nytt, dro hjem for å sove, og noen ganger endret jeg ting neste dag, og malte det på nytt.
(Legenden om Phra Singh Buddha (den viktigste Buddhastatuen i Thailand) er lang, har mange varianter, men de fleste starter på 1300-tallet. Phra Singh Buddha oversettes til Lion Buddha, den er altså kraftfull og gir eieren styrke! En versjon av legenden er sånn: En konge fra Sukothai sendte folk til Sri Lanka for å få laget en kopi av en sagnomsust statue der. På hjemturen forliste båten utenfor Nakon Sri Thammarat, og statuen ble der! Seinere ble statuen tatt nordover til Ayutthaya, og seinere erobret av kongene i Kampang Pet, Chiang Rai, Chiang Mai og Luang Prabang i Laos, før den igjen havnet i Chiang Mai, eller var det Chiang Rai? Noenlunde sikre historiske kilder hevder at Kong Rama I hentet statuen til Krung Thep (Bangkok) i 1795, 13 år etter at Siams hovedstad var flyttet dit. Men Nakon Sri Thammmarat, Chiang Mai og kanskje også Chiang Rai har sine versjoner, eller er det kopier? Eller var det kanskje flere statuer med på båten fra Sri Lanka?)
- Sjølstudier som dette er en lang prosess, sier Preecha, og jeg hadde ingen rådgivere jeg kunne spørre, fikk ikke veiledning av andre enn abbeden, som naturlig nok bare var rådgiver på innholdet i legenden, og hvordan han ville fortalt den. Det er 8 kapitler i legenden, men jeg har malt bare 7, etter ønske fra abbeden. Jeg måtte designe alt sjøl, prøve å se det fra forskjellige synsvinkler, og det tar mye lengre tid enn om man studerer og har medstudenter og lærere som støtter opp, og som kan kommer med innvendinger, synspunkter og forslag.
- Jeg har gått meg bort mange ganger, og har ofte lurt på om det er dette jeg skal holde på med, eller om jeg burde jobbe med noe annet. Det har tatt meg 20 år å erkjenne at jeg er kunstner, og at det er det jeg skal leve av!
- Jeg har jobba mye på oppdrag, og etter Redd Barna ble det jobbing for The Opium Museum i Chiang Saen (Det Gyldne Triangel), der maleriet «The Opium Caravan» ble plakater og postkort. På denne tida ble jeg også med i ei gruppe, «17 artists of Ching Rai», som var den første spiren til samarbeid mellom kunstnere i provinsen.
- Jeg var også fascinert og opptatt av vårt største husdyr, elefanten, og malte mange bilder av elefanter. De ble populære og bestillingene kom! Mens jeg jobbet slik, delvis på oppdrag, hadde jeg hele tiden en separatutstilling i tankene.
- Jeg hadde flytta til Mae Kham, gifta meg med sykepleieren, og var gartner for søstera mi i denne landsbyen, omgitt av rismarker, - og tenkte mer og mer på noe samtidig, noe aktuelt.
- Jeg er jo tett på bonden, som dyrker ris, og den risen de legger til side for neste sesong er jo deres håp, det de skal leve av sesongen deretter… Jeg ser også mange som jobber for å gjøre livet lettere for de som sliter, og disse menneskene har stor verdi, stor betydning. Det samme har risen, den representerer håp, overlevelse og nye muligheter. - Kimen til «Bringers of Hope» lå i denne erkjennelsen. Jeg har alltid slåss for rettferdighet, det er en grunnleggende ide for meg, og jeg vil gjerne kommunisere det i kunsten min.
- «Born in the Mire», min andre separatutstilling, ser også på det gode i mennesket, dets betydning, men på en annen måte. Jeg ble inspirert av gamle mennesker som planter trær uten forventninger om avlinger eller avkastning i år eller neste år. I ettertid ser jeg at det også er et buddhistisk budskap der. Uten myra eller gjørma ville det ikke vært noen lotusblomst. Uten lidelsen ville vi ikke kunne oppleve lykke - det er vel så enkelt?
Hvordan jobber du fram kunsten din?
- Jeg bestemmer meg for konseptet først. Når det gjelder «Bringers of Hope» så jeg etter hvert at det er mange komponenter som kommer inn i bildet; sollys, vind, regn, men det viktigste er jo såkornet, «the paddy rice», og sola er kanskje faren, mens vannet er mora…? - og mitt budskap er vel at de aller fleste har "the seed inside», og utviklingsmuligheter, men hvis du ikke «har det i deg» vokser du ikke, selv om du har gode omgivelser, et godt miljø. Du må ha mot, tørre å søke, tørre å feile for å vokse som menneske. Ikke all ris kan gro heller. Mine malerier med ris har alltid ris med røtter, for å gro godt må vi mennesker, som risen, ha gode røtter.
(Når jeg hører dette tenker jeg umiddelbart på kunstneren selv, som hadde mot og utholdenhet til å lete, søke, prøve og feile i 20 år, for å etablere seg som kunstner.)
Teamarbeid
- Teamarbeidet med Songdej er givende. Vi er gode venner, så jeg hjelper han gjerne, når han har behov for det. Det er godt når noen stoler på deg, slik han gjør.
Han forteller meg hva som ligger i konseptet, hva han ønsker å fortelle, så fortsetter jeg med research, for å finne detaljer som hører til fortellingen eller budskapet.
Når jeg har utviklet mine forslag, snakker vi om det igjen, og som regel er Songdej enig. På denne måten skaper og utvikler vi bildet sammen.
- Jeg blir glad av å tenke på at dette er malerier som kommer til å bli betraktet i tempelet i mange år framover. Det vil være i bakgrunnen når tusenvis av mennesker mediterer, - jeg håper det vil inspirere.
Det er godt å jobbe sammen, lærerikt og sosialt, og jeg har ikke lyst til å jobbe alene i et tempel i 2 - 3 år igjen, slik jeg gjorde i Wat Phra Singh. I løpet av de neste to årene skal Songdej levere 11 sånne store malerier, så det blir mye teamarbeid!
ArtBridgeChiangRai
- Vi har store, landskjente artister i Chiang Rai, som Tawan Duchanee (Baan Dam/Black House) og Chalermchai Kositpipat (Wat Rung Khun/White Tempel), og mange kunstnere har egne gallerier, men jeg tror at det å lage et kollektiv som ArtBridge er framtidsrettet, det skal være et møtested for mange flere! Å sitte i ledelsen av ArtBridge krever mye energi og tid, men vi ønsker å gjøre det for framtidas kunstnere, gi dem en plass å møtes, vise sitt talent og jobbe sammen. Og vi som sitter i styret blir bedre kjent med hverandre, vi får til samarbeid med offentlig og privat sektor, og kan tjene folket på en god måte. Inntil videre er ArtBridge et reint kunstnerinitiativ, ledet av kunstnere, der annen kompetanse trekkes inn ved behov og ansatte tar seg av de to galleriene, butikkene (2) og restauranten.
Her følger Preechas egen beskrivelse av tankene bak «Bringers of Hope»:
(Informasjonen er kopiert fra katalogen for separatutstillingen "Bringers of Hope",
og CV’en er supplert med ny informasjon av undertegnede. Jeg har valgt å beholde engelsk språkdrakt.)
THE THEME OF BRINGERS OF HOPE
Everything in the world is subject to change, both gradual and sudden, sometimes by the forces of nature and sometimes at the hands of mankind. There is both creation and destruction. In Thai society, from the past to the present day, most people have yet to realize their potential. They have suffered from a lack of participation in the thinking and planning process and the knock-on effects of continual change. Nowadays the world has entered an age of globalization and advanced technology. Societies worldwide are in a state of confusion and turmoil. The currents of change are swift and turbulent. The breaking down of societies is more tempestuous still and it is all the harder for most people to grasp or comprehend it.
Yet in the midst of the problems of change, or perhaps because of this change, there are individuals who, dedicating their bodies and souls, throw everything into a struggle to find solutions that benefit the people. They stand and fight to overcome numerous obstacles, to let people free themselves of these problems and go on to lead more creative lives. These individuals are valuable seeds. They bring hope to us, to the country and to the world. They are like rice seedlings which try to take root, sprout forth, grow, put out new stalks and bear grain, until these seeds are ready to become "bringers of hope", nourishing people and society and giving tranquility to mankind.
Resume
Mr. Preecha Rachawong
About the Artist:
Preecha Rachawong was born on 17 September 1961 in Chiang Rai province, where he now lives with his wife and two children. Preferring acrylic paints on canvas, his painting techniques are largely self taught, though has been influenced by Thai classical art and the experience of other local artists. Since 1983 he has shown painting in numerous art exhibitions but the “Bringers of Hope” and the «Born in the Mire” are the fist two solo exhibitions. He has also been commissioned to undertake decorative illustrations for temples and a museum. He is keen observer of nature and rural traditions and cultures, especially in the hills of Chiang Rai, where his wife is a health worker. Many of his paintings record past and present scenes of simple village life. “Bringers of Hope” and the «Born in the Mire” reflect his deeper feelings for the lives of the people around him.
Personal information:
Born: 17 September 1961
Home Address: 189 Moo 2,
Tambon Mae Kham,
Mae Chan District,
Chiang Rai Province 57240,
Thailand
Education: High school,
Sammakkee Wittayakom school,
Chiang Rai
Art - Self learning through working and observing nature
Telephone: +668 7189 9146
E-mail address: Preecha_04@hotmail.co.th
Solo exhibitions:
2005: “Bringers of Hope”
Pridi Banomyong Institute,
Bangkok
2007: “Born in the Mire”
9 Art gallery,
Chiang Rai
Joint exhibitions:
1983-1986: National Art
- Joint Bua Luang exhibition
1992-1993: Traditional Thai murals
Opium Museum (private)
Chiang Sean,
Chiang Rai
1993: “17 Chiang Rai Artists”
Ahingsa Art Gallery
1993: Traditional Thai murals in the temple of the Emerald Buddha
Wat Phra Kaew,
Chiang Rai
1999: “Chiang Rai Artists - A Century of Offerings”
Chiang Rai Rajabhat University
1999: “Chiang Rai Artists - Celebration of HM the Kings 6th Cycle Birthday»
Chiang Rai Chamber for Promotion & Demonstration of Local Crafts
2000: “The Exhibition of Art 2000 Chiang Rai”
Hall of Northern Art,
Chiang Rai
2001: Won second prize from HRH Princess Sirindhorn at the contest “Rice”.
Original art printed on scarves at Interior Decoration,
Silpakorn University,
Bangkok
2002: “Chiang Rai - City of Artists”
Chiang Rai Chamber for Promotion & Demonstration of Local Crafts
2002: “Chiang Rai - Artists for The Hall of Art”
Museum of National Art,
Bangkok
2003: “Exhibition of Perception of Art”
James Stone Plaza building,
Chiang Rai
2004: “Small Work”
9 Art Gallery,
Chiang Rai
2005: “Following the Traditional Ways of Northern Artists”
Exhibition Hall of Culture & Art,
Chiang Mai University
2006: “Celebration of 60th Anniversary of the King’s Accession to the Throne”
Chiang Rai Rajabhat University
2007: «Life of Lanna»
Rivercity Shopping Complex,
Bangkok
2007: “Small Work”
9 Art Gallery,
Chiang Rai
2007: «The Power Of Art On The Salween River»,
Bangkok
2007: Celebration of the King’s 80th Birthday,
Chiang Mai University
2007: Joint exhibition Thai-Chinese Art,
Yuxi University,
China
2009: GMS Art Exhibition 2009: Lanna – Xishuangbanna
Chiang Rai Rajabhat University
2010: Contemporary Artists from The North Of Thailand,
Central Plaza,
Chiang Mai
2011: Collaboration “100 Artists” to celebrate the new Provincial Hall
Exhibited at Rimkok Hotel,
Chiang Rai
2011: «Art and Society»
Pridi Banomyong Institute,
Bangkok
2011: «100 Artist of the Mekong River Basin: Chiang Rai 750 years»
Chiang Rai Rajabhat University
2012: «Art and Society»
Pridi Banomyong Institute,
Bangkok
2012: Traditional Thai murals in the temple of «Pra The Mee»
Nong Aor Temple,
Chiang Rai
2012: «55 Artists - 55 Faiths”
Galerie Panisa,
Chiang Mai
2013: «1st ArtBridgeChiangRai Art Exhibition»
2013: «The Path - a journey through life»
The Metropolitan Hotel & Spa,
New Delhi,
India
2013: «Imagination and Inspiration of RICE»
National Museum,
Bangkok
2013: «2nd ArtBridgeChiangRai Art Exhibition»
2014: Traditional Thai murals in the temple of «Phra Singh Legend»
Wat Phra Singh,
Chiang Rai
2014: «Small Painting»
ArtBridge Chiang Rai
2014: «Tribute to TAWAN DUCHANEE»
3rd ArtBridge Chiang Rai Art Exhibition
2015: «Art From The Dhamma»
ArtBridge Chiang Rai
2015: «The Power of Art on The ASEAN Rivers»
Thai Bank Museum,
Siam Commercial Bank Head Quarter,
Bangkok