ART by Art

Spor og rester etter pottemakeri går ca. 4000 år tilbake i tid, men hadde store nedturer i perioder med krig.

 

- Jeg kjenner meg igjen i tradisjonen fra Sukothai. De malte også med pensel på keramikken, for det meste fisker. Kanskje de også brukte kinesiske pensler, som jeg gjør? Ingen vet nøyaktig hvordan de gjorde det for 700 år siden.

 

Etter sju år med studier, avbrutt av arbeid for å tjene penger til å overleve, jobba Somluk for UNHCR i flyktningeleire langs grensa til Kambodsja. Der kom han blant annet i kontakt med japanske zen-munker som også jobbet med flyktninger. De introduserte han til japanske tradisjoner innen keramikk, han ville lære mer, og dro til Japan.

 

- De har lengre og bedre tradisjoner og teknikker enn her i Thailand, både når det gjelder forhold til materialet de jobber med, leira, teknikker med fingre, og ikke minst; det er en måte å leve på, det er knytta til zen-filosofien og henger sammen med dagliglivet deres på en helt spesielle måte.  

 

Emotion is emptiness

 

-Følelser er tomhet i den forstand at de ofte er negative, eller fører til negative handlinger, og følelser må derfor kontrolleres. I denne sammenheng betyr ikke tomhet at det er tomt, men negativt…

 

- Latskap er altfor utbredt i Thailand nå. Vi jobber for lite, vi har ikke nok kreativitet, folk er ikke flinke nok til å utnytte sitt potensiale. Det er så mye som trengs å bli gjort, men folk stiller ikke opp, de er late…

 

Emptiness and wisdom

 

- Tomhet og klokskap er to sider av samme sak,

eller forsiden og baksiden på mynten, om du vil… 

 

Her overlater jeg ordet til Somluk, og sakser fra katalogen: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kunstner og lærer

 

- Jeg kan ikke kalle meg selv kunstner, men andre må gjerne gjøre det. 

-Jeg ville lære tegning og maling, men da jeg skulle søke studier var det ikke den type utdanning i Chiang Rai eller Chiang Mai, så jeg begynte på Industrial Design, fordi der hadde de tegning og maling som fag. Etter to års studier begynte jeg å jobbe på en keramikk-fabrikk for å tjene penger til mer studier. Jeg måtte lære meg å like det jeg jobbet med, og fant etter hvert ut at keramikk også kunne være kunst, og i dag er jeg lykkelig for at jeg valgte denne veien. Jeg skaper kunst, og tar vare på gamle pottemaker-tradisjoner, tradisjoner som forsvinner mer og mer, fordi keramikk i større og større grad produseres industrielt. Jeg er derfor glad for at det kommer studenter som vil jobbe med meg som lærlinger. Dessverre kan de færreste være lenge nok til å lære hele prosessen, de fleste er her bare noen måneder, og må deretter reise tilbake til sine universiteter for å studere videre.

 

Den knuste krukka

 

- Et jordskjelv i Myanmar (Burma), med styrke 6,9 gjorde at ovnene mine ristet, krukkene gikk i stykker og ble deformerte, men kanskje vakre?

Jeg limte dem sammen, og Central Plaza, som hadde bestilt noen av dem, likte «jordskjelvets kunst» og tok i mot dem…

 

Minner fra Norge

 

Hvilke minner sitter du igjen med fra Norge?

 

- Det var rolig der, folk var stille. Så husker jeg alle de fine gamle husene på Folkemuseet. De minnet meg om den gamle arkitekturen fra Lanna-perioden, som du ser mange steder her i Chiang Rai, med trehus, utskjæringer i tre osv.. Og jeg husker vikingskipene, og ble veldig overrasket over at folk forsvant når sola skinte og det var varmt. Da dro alle til stranda! I ettertid forstår jeg behovet for sol…

 

 

 Somluks CV er lang og omfattende,

  - og jeg må med skam melde at jeg ikke kjenner alle detaljene, derfor låner jeg det han selv har valgt å ta med i katalogen til "Emptiness & Wisdom", sommeren 2015.